Skrevet av Eivind Dahle Sjåstad for Hardanger Folkeblad, Publisert 14. januar 2023 kl 06:00
Forslaget til stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) om full revisjon av Røldal–Suldal kraftanlegg ble avvist da energi – og miljøkomiteen behandlet saken. Nå setter grunneierne sin lit til stortinget og regjeringen.
For abonnentar
Flertallet med partiene Ap, Høyre, Sp og FrP avviste representantforslaget, mens mindretallet med Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ønsket å støtte både Marhaug, grunneierne og vertskommunene.
Det ble klart etter energi – og miljøkomiteen på Stortinget torsdag ga sin innstilling før behandlingen i Stortinget i slutten av måneden.
Det var Sofia Marhaug (Rødt) som i juni satte frem et representantforslag, et såkalt dok 8-forslag, der hun ber om en full gjennomgang av vilkårene til Røldal-Suldal-anleggene.
Både politikere og innbyggere har i lang tid kritisert dagens drift av kraftanleggene og beskyldt myndighetene for å legge opp til et «ran» av både naturressurser og inntekter, blant annet er fosser tørrlagte, områder demmet opp og innsjøer regulert. I tillegg går kraftinntektene i stor grad til andre eiere enn de to vertskommunene Suldal og Røldal.
Flere er også bekymret for sikkerheten rundt anleggene.
Røldal-Suldal-anleggene
Røldal-Suldal-utbyggingen foregikk i årene fra 1963 til 1968.
Norsk Hydro kjøpte fallrettighetene i Røldalsvassdraget og Suldalsvassdraget i 1950-årene med sikte på å produsere kraft til et framtidig aluminiumsverk. Valldalen ble tatt med tvang til protester i lokalmiljøet.
Hydros kraftverk i Røldal-Suldal består av magasiner og ni kraftverk som strekker seg langs Røldals- og Suldalsvassdraget ned til Suldalsvatnet.
Etter den opprinnelige tillatelsen av 1962 ville kraftverkene med tilhørende rettigheter hjemfalle til staten i 2022. Men i dag eier Lyse Kraft 95,2 prosent av kraftverkene i Røldal og Suldal, mens Statkraft eier de resterende 4,8 prosent.
Ved kongelig resolusjon av 11. juni 2021 ble de tidligere tidsbegrensede konsesjonene omgjort til å gjelde uten tidsbegrensning.
Det pågår nå en revisjon av vilkårene der blant annet miljøspørsmål skal diskuteres.
«Farlig presedens»
Det var tilbake i 1962 av Stortinget vedtok utbyggingen av Røldal-Suldal kraftanlegg for å sikre nok kraft til industriutviklingen. I disse årene har Hydro stått for både produksjonen og drift. Konsesjonstiden skulle gjelde i 60 år og i 2022 skulle hele anlegget dermed falle tilbake til staten. Vertskommunene Ullensvang og Suldal skulle da egentlig få en tredjedel av kraftverdien.
Slik gikk det ikke.
I 2008 gjorde Stortinget en tilpassing i lovverket, etter en dom i EFTAS overvakingsorgan, som la til rette for at offentlig eide anlegg kunne drives videre på tidligere vilkår. I 2020 fusjonerte det privateide Hydro og offentlig eide Lyse og dermed unngikk eierne både hjemfall og krav om ny konsesjonsbehandling.
– Det var et hårreisende vedtak som ble gjort i forrige stortingsperiode til stor motstand fra lokalsamfunnene. De følte seg lurt. Dette gjorde det mulig med en ny evigvarende konsesjon, helt i strid med konsesjonsvilkårene for den store kraftutbyggingen i Røldal-Suldal som Stortinget vedtok i 1962. Ordførerne i vertskommunene Ullensvang og Suldal har karakterisert dette som et ran, der vertskommunene vil tape framtidige inntekter på flere hundre millioner kroner årlig til evig tid, sier Marhaug.
Hun frykter grepet som ble gjort vil skape «farlig presedens» for fremtiden når konsesjonen til andre lignende anlegg går ut.
– Andre kommuner og grunneiere vil lide samme skjebne og risikerer å sitte igjen med lite eller ingenting, frykter Marhaug.
Peker på urett
Samtidig gjennomføres det i disse dager en miljørevisjon, noe som er en «mildere» gjennomgang enn en full konsesjonsbehandling og innebærer en gjennomgang av miljøstatus og tiltak for miljøforbedringer.
Forslaget om en strengere gjennomgang har allerede vært diskutert i Stortinget tidligere, men Marhaug viste i forslaget sitt til at det nå er et nytt flertall i Stortinget og ønsket derfor en ny behandling slik at myndighetene kan sørge for rettferdige kompensasjonsordninger og strenge krav til miljørevisjonen av hele Røldal-Suldal-anlegget.
I forslaget sitt ba Marhaug blant annet om at bestemmelsene fra 1962 gjøres gjeldende.
«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at dei nye kompensasjonsvilkåra for vertskommunane og grunneigarane for Røldal-Suldal kraftanlegg skal byggje på føresetnadane og lovnadane gjennom vedtak om heimfall etter 60 år, slik som Stortinget gjorde i 1962», heter det i forslaget.
Det kom inn hele 48 innspill under høringen før behandlingen i komiteen. Ullensvang kommune peker i sitt innspill på at det i 1962 ble åpnet opp for naturinngrep i eit omfang som ikke var vanlig.
«Denne uretten må rettast opp slik at omsynet til kommunane ved utbygginga vert ivareteke», skriver kommunen i sitt høringssvar.
Røldal grunneigarlag har sagt at det er uakseptabelt å videreføre dagens konsesjon og viser til at Hydro ikke sparte på en dråpe da de massive utbyggene kom.
«Dersom reguleringsanlegget skal vidareførast må det utførast store tiltak for å sikre heilårs allmenn ferdsel Store tiltak må også til for å sikre økologi i alle vassdrag og dalføre», skriver grunneigarlaget.
Lever i håpet
Leder i Røldal grunneierlag, Olav Rabbe, sier de var forberedt på at forslaget ikke ville få støtte.
– Vi er skuffet over at forslaget ble avvist og at flertallet i komiteen ikke evner å ta tak i saken, nullstille den og gå inn for ny behandling. Det skulle vært gjort. Vi håper nå Stortinget og regjeringen instruerer NVE om å ta spesielle hensyn under miljørevisjonen, slik at det blir mer enn bare «kosmetikk». Vi trenger mer enn bare små tiltak. Det må være skikkelige tiltak som har betydning for hele vassdraget, sier Rabbe.
– Hva er de viktigste endringene dere håper å få gjennomslag for?
– Vi ønsker skikkelig tilkomst til næringsarealene som er utestengt, slik at det blir mulig å legge til rette for ny aktivitet. Vi er ikke interessert i raske penger, men tiltak som er langsiktige og av en varig karakter, sier Rabbe.
Han er ikke overrasket over innstillingen fra komiteen, men mener det fortsatt er håp.
– Utbyggingen i Røldal er veldig spesiell i et historisk perspektiv, sier han og viser til at rettigheten til grunneierne er kraftig svekket.
Peker på regjeringen
At den massive Røldal-utbyggingen var spesiell, ble også påpekt i flere merknader fra komiteen. Flere av innspillene som ble sendt inn kom fra privatpersoner som skildrer sterke personlige historier knyttet til kraftutbyggingen.
«Det er tydeleg at dette har vore eit traume som sjølv etter 60 år pregar folk sterkt, også dei som er fødde etter kraftutbygginga. Lokalsamfunnet har levd i trua på at det skulle bli ein sjanse til å få retta opp urett når tida for fornying og heimfall skulle skje. Mykje av det som er skildra er knytt til det ein reknar som «allmenne interesser» slik som tilkomst til fjellområda, vatna, liene og inngangsporten til Hardangervidda», står det i merknaden fra mindretalet.
Komiteen skriver også i innstillingen at anleggene innebærer store naturinngrep som tørrlagt Novlefoss og neddemming av Valldalen. Her lå det tidligere 18 støler som hadde stor betydning for landbruksbygda Røldal. I tillegg ble Røldalsvatnet midt i bygda reguleringsmagasin med inntil 17 meters reguleringshøyde.
Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Høyre, Sp og Frp påpeker at Stortinget ikke skal drive saksbehandling, og at regjeringen er ansvarlig for at dagens lovverk følges opp.
«23. mai 2022 ble det gjennomført et oppstartsmøte mellom Norges vassdrags- og energidirektorat, berørte kommuner, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar og Lyse Kraft DA, der aktørene fant en omforent løsning på veien videre for revisjonsprosessen. Flertallet forutsetter at regjeringen sørger for en god videre prosess som ivaretar lokalsamfunnenes bekymringer og finner gode omforente løsninger som kan dempe konfliktnivået lokalt», skriver flertallspartiene i sine konklusjoner.
Skrevet av Eivind Dahle Sjåstad for Hardanger Folkeblad, Publisert 14. januar 2023 kl 06:00
Røldal.info 