Denne bygda hevder de utsettes for ran av Lyse

Skrevet av Tor Inge Jøssang og Jonas Vikingstad for Stavanger Aftenblad, publisert 25. august 2022.

– Regjeringen, Hydro og Lyse har ranet og rasert distriktet vårt, sier Olav S. Rabbe i Røldal grunneierlag. De har hengt store bannerne ved Haukelivegen, som ingen veifarende kan unngå å se.

Fra Stavanger viser mange skilt vei gjennom Ryfast til Røldal, hvor det henger bannere på sju bygninger.

«Hydro/Lyse-avtalen er eit ran». «Hydro/Lyses milliardinntekter – rasert natur for oss».

– Vi har laget bannerne selv. Det har kommet mest skryt, og litt kjeft fra Lyse Kraft DA, sier Olav S. Rabbe (64).

Han er leder i Røldal grunneierlag som forsøker å få oppmerksomhet rundt det de mener er et overgrep som kommer i tillegg til gamle synder som skjedde for 60 år siden.

– Brutal kraftutbygging

I 1962 fikk Norsk Hydro og staten konsesjon til å bygge ut Røldal-Suldalvassdraget, et område på størrelse med Oslo og Trondheim til sammen.

Røldal Suldal Kraft (RSK) ble stiftet året etter. Det ble bygd ni kraftverk for å sikre nok kraft til aluminiumsverkene på Karmøy.

I Røldal førte utbyggingen til rasert natur som ikke har sidestykke i norsk historie, ifølge avisoppslag på den tiden.

Turistattraksjonen Novlefoss og elever ble tørrlagt, uten krav om minstevannføring.
Røldalsvatnet fikk 17 meter regulering ved senking. Andre magasin fikk ingen regulering av vannivået.
I Valldalen ble 18 historiske støler neddemt med en 90 meter høy dam. Det lokale ysteriet ble nedlagt på grunn av for liten tilgang på geitemelk. RSK fjernstyres av Hydro på Rjukan, og det er i dag få lokale arbeidsplasser knyttet til anlegget.

– Bygda er inneklemt mellom tre enorme reguleringsmagasin. Dette er sår som verken gror i naturen eller i folket. For oss er dette et traume som har vart i en generasjon, sier Olav S. Rabbe.

Slapp unna hjemfall

Etter 60 år skulle egentlig RSK overføres vederlagsfritt fra Norsk Hydro til staten gjennom såkalt hjemfall.

Hjemfall er en del av de norske konsesjonslovene av 1909, og ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften.

Etter reglene fra før 2008 hadde vertskommunene krav på inntil en tredjedel av anleggets verdi. Men i 2008 ble konsesjonslovene endret som følge av at Norge tapte hjemfallssaken i EFTA-domstolen.

Dermed skjedde det som blant andre Ullensvang-ordføreren har karakterisert som et ran.

Gjennom å opprette et nytt selskap sammen med Lyse og holde eierandelen under en tredjedel, unngår Hydro at RSK går tilbake til staten. Solberg-regjeringen godkjente avtalen, som gir Lyse Kraft DA evigvarende konsesjon.

Dette betyr at kommunene Suldal og Røldal går glipp av minst 30–50 millioner i inntekter, hvert år – til evig tid. I avtalen fra 1960-årene skulle vertskommunene disponere 10 prosent av kraften etter tilbakeføringen til staten i 2022.

Krever miljørevisjon

– Lokalsamfunnet sitter igjen med ødelagt natur, mens andre tjener store penger. Derfor laget vi bannerne for å få oppmerksomhet om saken. Vi inviterte Energikomiteen til Røldal, og de kom, men vi fikk ikke gjennomslag, forteller Olav Rabbe.

Han skyver båten utpå Valldalsvatnet. Under overflaten ligger det som var en frodig stølsdal med lange tradisjoner og en rik kulturarv. Mesteparten av Røldals næringsgrunnlag lå i Valldalen, som med sitt trange utløp var enkel å demme ned til en 10 kilometer lang innsjø.

På grunn av de nye utenlandskablene til Tyskland og England, kjøres RSK-anlegget med høyere produksjon enn før. Vannet tappes raskt ned og opp. Kraftverkene sliter i dag mer på naturen enn hva de gjorde da kraftverket blir bygget, ifølge Rabbe.

– Det var ingen som forsto på 1960-tallet hvor ille det skulle bli. De har lov å regulere nivået opp og ned 80 meter ved dammen. Det er ingen restriksjoner og utvaskingen kan bli dramatisk hvis det nye regimet får herje fritt i Valldalen, sier han.

Flere ganger har saken vært tema i Stortinget. Nå skal miljøkravene revideres og det blir omkamp. Før sommeren lanserte Rødt et forslag om full revisjon av Røldal-Suldal kraftanlegg.

– Det viktigste for lokalsamfunnet er å forbedre forholdene for natur og miljø for at folk skal kunne leve i området, det andre er at vertskommunene må få kompensasjon. Milliardinntekter hentes ut fra dette dalføret. Vi har sterk støtte lokalt med enstemmig vedtak og klage fra Ullensvang kommune. Dette er også støttet av Suldal kommune, sier Olav Rabbe.

Grunneierlaget krever blant annet at det i Valdalen kommer bedre tilkomst og tiltak for å redusere erosjon. Oppfylling av Røldalsvatnet på sommerstid, og redusert senking om vinteren. Frostrøyk-problemet i Røldal må løses. Novlefoss må få vannføring sommerstid. Minstevannføring og flomsikring i elvene. Næringsfond og nytt skjønn (erstatning til grunneierne). Hele konsesjonen må vurderes på nytt.

Rabbe har jobbet i Statkraft. Han har lansert en idé der vannet fra Røldal samkjøres med Blåsjø og Ulla-Førre-anleggene, slik at forholdene blir bedre i Valldalen og Røldalsvatnet.

Dette støttes av Naturvernforbundet i Rogaland.

– Det er gode grunner til å vurdere en samordnet revisjon av Ulla Førre og Røldal Suldal. Sistnevnte er en brutal utbygging der hensyn til natur og miljø var bortimot fraværende, sier daglig leder Erik Thoring.

Lyse er kjent med kritikken fra Røldal, men håper likevel å finne sammen med grunneierne som har satt seg til motmæle.

– Vi er oppmerksom på at enkelte grupper har ytret motstand mot at Lyse Kraft fikk konsesjon, sier Bjørn Honningsvåg, sjef i Lyse Kraft DA.

Nylig har Lyse lansert planer om å utbedre RSK, for å øke produksjonen med 200–250 gigawatt (GW) i året.

– Skal vi få til gode utbyggingsløsninger i Røldal-Suldal er vi avhengig av god dialog med vertskommunene og lokalsamfunnene i Øvre Suldal og i Røldal, sier direktør Eimund Nygård.

Han mener dialogen med innbyggerne og kommunene frem til nå har vært god.

– Selv om vi nok mener at enkelte grupper har valgt en litt ytterliggående måte å kommunisere sitt budskap på, men det står de naturligvis fritt til. Jeg håper at det over tid fører til at skiltene kommer ned, men det får ikke vi i Lyse gjort noe med. Vi respekterer deres syn på denne saken, sier Nygaard.

Men i Røldal blir bannerne hengende.

Kampen føres for at kommende generasjoner skal kunne bo og trives i bygda som har under 500 sjeler.

– Vi tenker framover. Lyse Kraft DA har råd til å bygge om RSK og ta mer hensyn til folk og miljø. Milliardinntekter hentes ut av dette distriktet, som er inne i en uheldig spiral. Folketallet er på vei ned, for det er ikke nok arbeidsplasser. Det satses ikke nok på å opprettholde lokalsamfunnet. Det er store muligheter, men dette må skje i en nasjonal sammenheng. Vårt forslag går ut på å lagre mer av vannet i Blåsjø og dermed øke vannverdien. Norge har gitt over styringen til EU gjennom Acer. Markedskreftene har i dag overtatt og selger kraften ut av landet på sommerstid. Tanken med utenlandskablene var at man skulle utveksle overskuddskraft og importere billig vindkraft. Hvis vi får mer kontroll på markedet igjen, er det fremdeles fornuftig å lagre vannet på et høyt nivå når det er mye tilsig og produsere til høyere pris på vinterstid når det er større behov for kraft. I et moderne kraftsystem er det høyaktuelt med store effektverk – som kan gi betydelig større inntekter i et marked med mye uregulert kraft fra vind og solkraftverk, mener Olav Rabbe.

Skrevet av Tor Inge Jøssang og Jonas Vikingstad for Stavanger Aftenblad, publisert 25. august 2022.