St. Prp. Nr 29
Tillatelse for et stiftendes aksjeselskap med A/S Rjukanfos og staten som deltakere, til erverv og regulering i Røldal—Suldalvassdraget m. v.

Den Norske Turistforening har
sendt Hovedstyret denne uttalelse datert 13. desember 1961:

«Den Norske Turistforening har behandlet
saken i møte den 11. ds. DNT vil ikke mot
sette seg en rimelig regulering av dette vass
drag, men vil så innstendig som mulig fra
råde den planlagte oppdemming og ødeleggelse
av Valldalen med følgende begrunnelse:

Valldalen er den eneste gjenværende dal i
Norge hvor den gamle seterkultur ennå eksisterer,
og som på grunn av sin beliggenhet og de særegne forhold i bygda, må antas å kunne fortsette
i alle tider framover.

Legges dalen under vann vil en særpreget
norsk og levende kultur bli ødelagt og næringsgrunnlaget for setereierne ødelegges.

Turistmessig vil dette ha stor betydning. En
av Norges vakreste daler blir ødelagt. Den
påtenkte dam ved Hyttejuvet vil, på grunn
av dalens særegne form, virke overveldende
og knugende for alle som ennå vil ferdes i
den nedre, av reguleringen ennå uberørte del,
av dalen.

Valldalen er dessuten den eneste forbindelse
til og fra Hardangervidda sydfra, og hverken
vei langs det oppdemmede Valldalsvann eller
båtforbindelse på vannet vil kunne gi en til
fredsstillende løsning på denne trafikk — og
i alle tilfeller kan slik transport bare nyttes
om sommeren.

Ifølge sivilingeniør Ræstads utredning av
6. oktober 1961, side 3 vil vannstanden seiv
på sommertid kunne differere opptil 20 m.

Dette vil i høy grad influere på og vanskelig
gjøre båttrafikken såvel for passasjerer som
gods.

En 10 km lang vei langs østsiden av
Valldalsvann vil neppe få noen betydning for
fotturisttrafikken, men tvert imot virke
skremmende, og gi som resultat synkendt
trafikk, hvis det ikke kan opprettholdes
fast bilrute, slik som foreslått for båttrafikken.
Vi går ut fra at en melkebilrute ikke er aktuell,
da det i dag bare er en seter i drift ved nordenden
av Valldalsvann foruten seterdrift på DNT’s
hytte Valldalseter. En flytning av setrene syd
for vannet opp til nordenden blir neppe
aktuell på grunn av den lengere forbindelse
kortere brukstid og dårligere beiter.

Vintertrafikken vil vanskeliggjøres i ennå
høyere grad. Den sterkt vekslende vannstand
og store uttapning vil umuliggjøre ferdsel og
transport på vannet i vårmånedene når
trafikken er på sitt høyeste og umuliggjøre
vintertransport av varer til Valldalseter og
Litlos turisthytte.

Et veianlegg vil heller ikke bedre disse forhold, da veien neppe kan holdes oppe i vintertiden.
Dertil vil den bli liggende alt for utsatt i fjellsidene.

Områdene omkring vannet vil bli spesielt stygge
om sommeren med den sterkt varierende
vannstand. Valldalsvann som øverste magasin
skal antagelig tappes sist, og kan neppe påregnes
fylt igjen før senhøstes.

Fotturisttrafikken på Hardangervidda er
for tiden i god oppgang. Men vi er ikke i
tvil om at en oppdemming av Valldalen vil
virke hemmende og direkte ødeleggende på
utøvelsen av friluftslivet på denne del av vidda.

Vi viser i denne forbindelse til Nørdstedal
seter, som etter at Årdal-Sunndal Verk A/S
begynte sine anleggsarbeider i dette distrikt
og la vei fra Fortun til Nørdstedalseter, stadig
har hatt synkende besøk til tross for at trafikken overalt ellers i fjellet har vist meget god stigning gjennom flere år.

I forbindelse med konsesjonssøknaden vil vi
også peke på at de ikke omtaler reguleringen
av Nupstjønn og Middyrvann som A/S Hydro
nå opplyser vil bli regulert senere og ført
til Nøvle.

Konsesjonssøknaden gir derfor ikke et full
stendig bilde av den samlede regulering og
det synes merkelig at konsesjonæren ikke
finner å ville ta med i søknaden alle påtenkte
reguleringer, men går ut fra at den omsøkte
regulering uten videre kan utvides ved senere
reguleringer.

Norsk Hydros bedriftsblad nr. 5 for oktober
1961 meddeler dessuten at visse forberedende
arbeider, som anlegg av veier, brakker osv.
allerede er satt i gang.

Betyr dette at det fremdeles regnes med
at det blir gitt konsesjon når saken er kommet
så langt at konsesjonssøknaden foreligger,
er vel dette stikk i strid med hva som ble uttalt i Stortinget under behandlingen av «takrenne»-reguleringen i Hurrungene.
I så fall må de øvrige interesser i forbindelse
med slike reguleringer komme inn i bildet og få
gi sine uttalelser allerede ved den forberedende planlegging. Noe som forøvrig i alle tilfelle bør bli praksis av hensyn til almene naturvernhensyn i forbindelse med anlegg av slik art.

Vi vil også nevne at vi — både her og i
de fleste andre deler av landet — savner en
skikkelig distriktsplanlegging og et
samarbeide mellom de enkelte regulanter.
Nå sees hvert prosjekt for seg — det søkes ikke
alternative løsninger — som i forbindelse
med et samarbeide regulantene imellom sikkert
i mange tilfeller vil kunne gi mere kraft
— billigere utbygging og mindre inngrep i
naturen.

Idag er kraftoverføring intet problem. Et
større samarbeide i den retning vil kunne
muliggjøre en større utnyttelse av allerede
eksisterende reguleringer og frigjøre endel
av den natur som det er ønskelig å beholde
intakt.

For øvrig er snart alle vassdrag i denne
del av landet regulert eller står foran store
reguleringer. Dette skulle tilsi at nettopp
Valldalen og denne lille del av Hardanger
vidda burde holdes intakt.

Under forutsetning av en regulering av
Valldalen vil Den Norske Turistforening
nedenfor trekke frem endel av de vanskelig-
heter og de følger dette vil ha for turist
ferdselen og driften av turisthyttene

Valldalseter og Litlos:
Valldalseter må flyttes eller bygges
ny og foreningen skaffes husvær tilsvarende
sin egen hytte og de rom med seterbruk som
nå leies ved nordenden av vannet. Tilstrekke
lig stor selveiertomt med vann og kloakk,
transportvei fra vannet, beite- og brendsels
rettigheter. Det må tas hensyn til tyngre og
vanskeligere transport både på vannet og fra
dette og opp til den nye tomt, mindre beite
tid på grunn av høyere beliggenhet og tap
i inntekt ved mindre trafikk.

Da vintertransport så å si umuliggjøres må
såvel Valldalseter som Li 11 o s baseres på sommertransport av varer, brendsel
m. v. med kløvhest, helikopter eller fly, og
dette betinger igjen høyere driftsutgifter, for
uten at det må anordnes større og frostfrie
oppbevaringsrom for vinteroppbevaring.

Det vil også bli nødvendig med omlegging
av fotturistruter — broer og klopper for for
bindelse nordover, vest- og sydvestover, og
det må opprettes faste båtruter på vannet
eller bussforbindelse på veien innpasset for
turisttrafikken — hva forsåvidt båtruten an
går A/S Norsk Hydro seiv har foreslått.
Videre må det kreves full opprydding av
de neddemte områder, og at skjemmende
steintipper unngås. Den Norske Turistforening
forbeholder seg dessuten å fremme vi
dere krav såfremt den fremtidige drift av
hyttene vil by på vanskeligheter som vi idagikke har oversikt over.

Hva angår reguleringen av de nedenfor
liggende vassdrag, vil vi komme tilbake til
dette efter å ha mottatt Stavanger Turist-
forenings uttalelse og efter at Landbruks
departementets fiskerisakkyndige har avgitt
uttalelse om skadevirkningene for fisket i
forbindelse med mulig regulering av Suldalslågen.»

En rekke privatpersoner har også avgitt
uttalelse i forbindelse med søknaden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..